Damsperren er nå på plass og vi er i ferd med å lekte ferdig bygget i første etasje. For å lettegjøre trekking av teknisk og forhindre at vi perforerer dampsperren, er den inntrukket med pålekting 36*48. Vi har benyttet oss av kryssisolering med 36*48 for å oppnå best mulig isoleringsmengde og brytning av kuldebro.
Med å velge vår løsning i taket, lettegjør man også for å sette tekniske løsninger som downlights og kasser. Disse har som oftes et minimum på 50mm klaring. Med vår løsning vil man slippe etterisolering. Noe som gjør både arbeidsforholdene og isoleringen enklere og bedre.
Veggene har den samme påforing 36*48. Fokuset under denne prosessene er hele tiden å tenke tett bygg og minst mulig perforering.
Tanken på å snart være helt ferdig med isolering fryder og man ser frem imot neste del av installasjonen.
En tett dampsperre er meget viktig i passivhus hvor isolasjonsmengden i henholdvis vegg og tak utgjør 350 og 450 mm.
Jostein har benyttet aldringsbestandig fugemasse for dampsperre i tillegg til at overgangene er klemt. Dette er en god løsning for å sikre en tett overgang i dampsperren.
Plassering av dampsperren:
Jostein beskriver at han har benyttet inntrukket dampsperre for å slippe å perforere den i forbindelse med tekniske installasjoner. Husk at maksimalt 1/4 av all isolasjon kan monteres på varm side av dampsperren (på innsiden).
Fukt i konstruksjonen:
Effekten av å øke isolasjonstykkelsen med hensyn til fukt og mulig muggvekstangrep på konstruksjonen er undersøkt av Uvsløkk (2008) gjennom en teoretisk parameterstudie for takkonstruksjoner. På grunn av skorsteinseffekten er dette et større problem i tak og øvre del av vegg enn på selve veggen i seg selv. Studien viser at det for en takkonstruksjon er marginalt større muggvekstpotensial (antall døgn gjennom et år hvor fuktighetsnivået ligger i kritisk område).
Ikke bygg inn fukt!
Det er veldig viktig å måle fukten i trevirke før veggen «lukkes» med dampsperren. Fuktigheten i treverket bør være under 15% RF.